header-kunnskapsbank-high-res
Hallingdal Rides, Magnus Grönberg B&W
TNR_NESBYEN-0444 B&W
Foto_Hans_Martin_Nysæter_3 B&W
Stibygging Trytetjern i Nesbyen, foto Lars Storheim
previous arrow
next arrow
MENY
  • Hjem
  • Innsikt
  • Fagutdanning
  • Om oss
  • Kunnskapsbank

Kategori: Innsikt

ADVARER OM LOVFORSLAG

Opplysningskontoret for Terrengsykling advarer mot Motorferdsellovutvalgets forslag om et nasjonalt forbud mot elsykler utenfor grus- og turveier i utmark. Vi mener at et slikt forbud vil ha omfattende negative konsekvenser for sykling som transportmiddel, folkehelse, og norsk reiseliv. Forslaget er dårlig forankret i empirisk dokumentasjon og risikerer å ramme sårbare grupper og svekke Norges posisjon som en attraktiv sykkeldestinasjon.

(English version follows)

Syklist Høgevarde i Hallingdal
Foto: Lars Storheim

1. Elsykler er viktige for Norges grønne omstilling

  • Norge har satt seg mål om at 8 % av all mobilitet skal skje med sykkel, 20 % i byene.
  • Elsykler spiller en sentral rolle i å nå dette målet ved å fjerne barrierer knyttet til fysisk form
  • Elsykler har på 10 år gått fra 1% til 23 % av sykkelsalget i Norge, og størstedelen av disse er terrengsykler som brukes i både byområder og i naturen.
  • Begrenses og kompliseres bruken av elsykler vil dette kunne bremse den positive utviklingen.

2. Ingen dokumentasjon for økt slitasje eller konfliktnivå

  • Det finnes ingen dokumentasjon for at elsykler sliter mer på terrenget. Derimot har studier indikert at slitasjen fra elsykler er tilnærmet identisk med tradisjonelle sykler.
  • Studier viser at elsyklister foretrekker etablerte stier og sjelden søker seg til sårbare eller ukjente områder, da dette krever høyere tekniske ferdigheter, navigeringsevner og hensyn til batterilevetid.
  • Til tross for elsyklenes økende popularitet, har ingen norske kommuner funnet det nødvendig å innføre lokale restriksjoner på elsykler, og konfliktnivået er svært lavt.

3. Urettferdig innvirkning på sårbare grupper

  • Forbudet vil spesielt ramme eldre, nybegynnere og personer med nedsatt funksjonsevne
  • Dette vil bidra til å øke ulikhetene i tilgang til friluftsliv og natur, og marginalisere de som har mest nytte av elsykler.

4. Negative konsekvenser for norsk reiseliv

  • Sykkelturisme er en viktig del av norsk reiseliv og Norge har aldri vært mer attraktivt som sykkelland blant nordmenn og utlendinger. Et forbud vil utestenge en vesentlig andel av brukerne i norske sykkelanlegg, og et forbud vil gjøre Norge mindre attraktivt som reisemål.
  • Dette vil ha store økonomiske konsekvenser for lokalsamfunn og nasjonaløkonomien, da sykkelturisme bidrar med betydelige inntekter – både i form av økt omsetning og folkehelse.

5. En mer kompleks og fragmentert lovgivning

  • Et nasjonalt forbud kan føre til et lappeteppe av lokale reguleringer, som vil være ekstremt ressurskrevende å utarbeide, og som vil gjøre det vanskeligere for syklister å navigere.
  • Dette vil øke forvaltningsbehovet og motvirke intensjonen om en forenklet lovgivning.

Anbefaling

  • Vi oppfordrer til en kunnskapsbasert tilnærming til stiforvaltning i stedet for et generelt forbud som treffer én enkelt brukergruppe.
  • Dette inkluderer opplysningsarbeid rettet mot syklister, samt en bredere verktøykasse og bedre finansieringsordninger for stibygging og vedlikehold.

Les hele høringsuttalelsen her:

Spørsmål eller innspill til saken?

Kontakt oss!


English version

Critical Assessment of the Proposed Ban on E-bikes Outside Gravel Roads and Multi-Use Paths in Nature

The Information Office for Mountain Biking warns against the Motor Vehicle Law Committee’s proposal for a national ban on e-bikes outside gravel roads and wide multi-use paths in nature. We believe that such a ban will have extensive negative consequences for cycling as a mode of transport, public health, and Norwegian tourism. The proposal is poorly supported by empirical evidence and risks affecting vulnerable groups while weakening Norway’s position as an attractive cycling destination.

#1 E-bikes are crucial for Norway’s green transition

  • Norway has set a goal that 8% of all mobility should be by bicycle, with a 20% target in cities.
  • E-bikes play a central role in achieving this goal by minimizing barriers related to physical fitness.
  • Over 10 years, e-bikes have increased from 1% to 23% of bicycle sales in Norway, with the majority being mountain bikes used both in urban areas and in nature.
  • Restricting and complicating the use of e-bikes could slow down this positive development.

#2 No evidence of increased wear or conflict levels

  • There is no evidence that e-bikes cause more wear on trails. On the contrary, studies indicate that the wear from e-bikes is nearly identical to that of traditional bicycles.
  • Studies show that e-MTB riders prefer established trails and rarely seek out vulnerable or unknown areas, as this requires higher technical skills, navigation abilities, and consideration of battery life.
  • Despite the increasing popularity of e-bikes, no Norwegian municipalities have found it necessary to impose local restrictions on e-bikes, and the conflict level is very low.

#3 Unfair impact on vulnerable groups

  • The ban will especially affect the elderly, beginners, and people with disabilities.
  • This will increase inequalities in access to outdoor recreation and nature, marginalizing those who benefit most from e-bikes.

#4 Negative consequences for Norwegian tourism

  • Cycle tourism is an important part of Norwegian tourism, and Norway has never been more attractive as a cycling destination for both Norwegians and foreigners. A ban will exclude a significant portion of users from Norwegian mountain bike facilities and make Norway less attractive as a cycling destination.
  • This will have major economic consequences for local communities and the national economy, as cycle tourism contributes significantly to revenues, both in terms of increased sales and public health.

#5 A more complex and fragmented legislation

  • A national ban could lead to a patchwork of local regulations, which would be extremely resource-intensive to develop and make it more difficult for cyclists to navigate.
  • This will increase administrative needs and counteract the intention of simplified legislation.

Recommendations

  • We advocate for a knowledge-based approach to trail management instead of a general ban targeting a single user group.
  • This includes educational efforts directed at cyclists, as well as a broader toolbox and better funding schemes for trail building and maintenance.

Read our consultation paper here:

Questions or input?

Get in contact

Relatert innhold

FØRST I EUROPA

SKAL SERTIFISERE STIBYGGERE

NY EUROPEISK SERTIFISERING

LOVFORSLAG FORBAUSER

Motorferdselsutvalgets forslag om å forby elsykler utenfor vei og turveier vekker stor overraskelse. Utvalget har unngått å involvere sentrale fagmiljøer i terrengsykkelbransjen og baserer seg på mangelfull dokumentasjon. OFT mener at dagens regelverk fungerer godt, og at god planlegging, tilrettelegging og vedlikehold kan løse de fleste utfordringer.

Foto: Lars Storheim

Nyheten om Motorferdselsutvalgets forslag om å forby elsykler utenfor vei og turveier kom like overraskende på oss som på resten av Terrengsykkel-Norge. Det er oppsiktsvekkende at utvalget har jobbet med forslaget i 2,5 år uten å involvere relevante miljøer for terrengsykling.

Utvalget har nådd sin konklusjon helt uten håndfast dokumentasjon på at elsykling i terrenget gir mer slitasje enn vanlige terrengsykler. Internasjonal forskning viser dessuten at terrengsykling har lignende slitasjeeffekter som fotturer, men dog med litt økt slitasje på svært våte stier (som syklister for øvrig foretrekker å unngå).

Vi i OFT mener at hensynet til natur og friluftsliv bør gå hånd i hånd. Vi har i flere år arbeidet for å øke kompetansen innen bærekraftig planlegging, tilrettelegging og vedlikehold av stier, blant annet gjennom EU-prosjektet «DIRTT». Vår erfaring er at god planlegging, informasjon og tilrettelegging kan løse de fleste brukerkonflikter og slitasjeproblemer. Skal vi se etter løsninger på fremtidige utfordringer, bør vi starte med å fylle et stort nasjonalt kompetansegap innen stitilrettelegging og vedlikehold.

Det er veldig positivt at utvalget ikke har funnet konkrete problemer med dagens regulering av elsykler i utmark. Vi deler denne oppfatningen: Dagens regelverk er enkelt og brukervennlig, og kommuner kan gripe inn ved behov. Da elsykler ble tillatt på norske stier for 7 år siden, var det også knyttet usikkerhet til konsekvensene. I dag kan vi imidlertid se tilbake på en vellykket og så godt som problemfri implementering. Disse erfaringene bør veie tyngre enn et syltynt «føre-var-prinsipp», som er preget av løse antakelser og fravær av faglig tyngde.

«Det er veldig positivt at utvalget ikke har funnet konkrete problemer med dagens regulering av elsykler i utmark.»

En elsykkel som tilfredsstiller NS-EN 15194 er per definisjon en sykkel. Hele den globale sykkelbransjen går mot elektrifisering, hvilket gjør denne definisjonen helt logisk og riktig. Motsatt hva utvalget legger til grunn i sin anbefaling har el-terrengsyklene de siste årene blitt både lettere, fått mindre batteri og redusert trekkraft. Om få år vil det være tilnærmet umulig å skille el-terrengsykler fra tradisjonelle terrengsykler. 

Vi lurer på hvordan det kan være hensiktsmessig å erstatte dagens velfungerende lovgivning med et regelverk som er vanskelig for syklister å forstå og følge, og som i praksis vil være umulig for myndighetene å håndheve?

Vi ser frem til å bidra til høringsrunden med fakta og erfaringer fra den norske og internasjonale terrengsykkelbransjen.

Innspill til saken?

Kontakt oss!

Relatert innhold

FØRST I EUROPA

SKAL SERTIFISERE STIBYGGERE

NY EUROPEISK SERTIFISERING

SKAPER RINGVIRKNINGER

Siden 2015 har Hallingdal-regionen investert kraftig i å styrke attraktiviteten i sommermånedene. En rykende fersk rapport fra Transportøkonomisk institutt viser at sykkelprosjektet kan ha vært en meget bra investering for regionen.

Stien «Hallingspranget» er én av mange nye sykkelattraksjoner i Hallingdal. Foto: Lars Storheim

Helårssatsing

Hallingdal er tradisjonelt kjent som en vintersportsregion med flere tusen kilometer tråkkede langrennsspor og alpine fyrtårn som bl.a. Hemsedal og Geilo. Men de senere årene har de 6 destinasjonene i regionen (OFT-medlemmene Flå/Høgevarde, Nesbyen, Gol, Ål, Geilo og Hemsedal) også kastet seg inn i kampen om å bli Skandinavias ledende sykkelmekka. For å nå dette målet har det blitt investert tungt i utvikling av nye sykkelstier, som f.eks. «Hallingspranget» i Nesbyen, Norges lengste flytsti på hele 17 km. Totalt er det bygget over 120 kilometer nye sykkelstier og investert mer enn 140 MNOK (inkl. mva) siden starten i 2015. Men hva har Hallingdal fått igjen for den investeringen?

Tilrettelegging av sykkeltilbud i tilknytning til eksisterende heiser og infrastruktur har vært en nøkkel i Hallingdals satsing. Foto: Lars Storheim for @hallingdalrides

Bidrar til et sosialt bærekraftige lokalsamfunn

For å finne svar har Transportøkonomisk institutt samlet innspill fra 1000 syklister som besøkte regionen i 2023-sesongen. Det er i tillegg gjennomført både referansegruppe- og dybdeintervjuer, samt analysert generelle økonomiske datakilder. Ettersom 2023-sesongen var av den krevende sorten, med hundreårsflom og store reduksjoner i sykkeltilbudet, var det heftet ekstra stor spenning til funnene. Dette er noen av hovedkonklusjonen i rapporten:

  • Terrengsykkelproduktet genererte totalt 70 800 ekstra gjestedøgn. Det er overnattinger som ikke ville skjedd hvis det ikke hadde vært for sykkelmulighetene. Økningen kommer i form av nye besøk, men også ved at de som kommer velger å bli flere dager. Lengre oppholdstid per reise og gir også mindre utslipp per overnatting!
  • Økningen i antall overnattinger sammen med syklistenes relativt høye forbruk (på overnatting, shuttleservice, sykkelutleie, utstyr, guidetjenester, mat, drikke etc.) gjorde at Hallingdals satsing på stisykling genererte en meromsetning på 105 millioner kroner (ekskl. mva.) bare i 2023. Det tilsvarer en økt verdiskaping på 36,8 millioner kroner i året. Regner vi også med salg av sykler til besøkende, er verdiskapingen på ca. 40 millioner kroner.
  • Med tanke på framtidig befolkningsutvikling er det spesielt gledelig at det er særlig de unge under 30 år som er positive til satsingen. Her svarer hele 62 prosent at sykkelmulighetene gjør Hallingdal til et mer attraktivt sted å bosette seg.
  • Det økte aktivitetsnivået som følger av sykkelsatsingen beregnes til kr. 2,52 mrd i helseeffekter. Det er viktig å understreke at denne type beregninger er forbundet med høy grad av usikkerhet, men underbygger likevel at helseeffektene i satsingen er betydelige.
  • Satsingen har bidratt til å utvide aktivitetstilbudet i dalen, skape nye møteplasser og bidratt til å skape mer liv og røre i kommunen, samtidig som det har skapt nye jobbmuligheter som er viktig for å holde på de unge. At sykkelsatsingen i Hallingdal bedrer innbyggernes livskvalitet, bolyst og blilyst, betyr at satsingen ikke bare bidrar til et mer miljømessig og økonomisk bærekraftig reiseliv i dalen, men kan også være et eksempel på hvordan slike satsinger også bidrar til å bygge sosialt bærekraftige lokalsamfunn.

Sentrumsnær utvikling har vært en bidragsyter til egenorganisert sykkelaktivitet i Hallingdal. Foto: Lars Storheim for @hallingdalrides

Hele rapporten kan lastes ned her: https://www.toi.no/publikasjoner/ringvirkningsanalyse-terrengsykkelsatsingen-i-hallingdal

Har du flere spørsmål?

Kontakt oss!

Relatert innhold

FØRST I EUROPA

SKAL SERTIFISERE STIBYGGERE

NY EUROPEISK SERTIFISERING

SERTIFISERER SYKKELGUIDER

Opplysningskontoret for Terrengsykling har samarbeidet med Norske Instruktører og Guider (NIG) om å bygge opp en nasjonal standard for terrengsykkelguider og -instruktører. Så langt har hundrevis av syklister deltatt på ett av NIG sine 3 nasjonale kurstrinn. I slutten av oktober var det duket for den årlige europeiske eksamen for terrengsykkelguider og -instruktører, som er den gjeveste guidesertifiseringen innen terrengsykling. NIG var tradisjonen tro sterkt representert.

Trangt nåløye: Av 8 aspiranter kunne én utmerke seg med EOMTBing-grad (svart diplom). Foto: NIG

Tøft eksamensprogram

Simon Gustavsson er daglig leder i NIG og sertifisert på øverste europeiske nivå. I år var han én av 8 utvalgte sensorer, som hadde fått i oppdrag å evaluere 8 internasjonale sykkelguider. Årets kandidater har alle jobbet seg opp gjennom sine nasjonale utdanningsprogrammer og tatt turen til Slovenia for å krone CV med det ettertraktede «EOMTBing»-merket. Her må de gjennom et tøft eksamensprogram: Gjennom 5 dager blir kandidatene testet i intet mindre enn 7 deleksamener, som skal sikre at guiden har komplette ferdigheter innen alt fra navigasjon til gruppedynamikk, instruksjon og sykkelferdigheter, til håndtering av skader og defekt utstyr på avsides lokasjoner.

– «Skal jeg være ærlig, er jeg ikke misunnelig på kandidatene! Dette er fysisk og mentalt krevende saker. Kandidatene gir sitt ytterste, men likevel er det de færreste som står i alle deleksamener på første forsøk. Det tok meg tre ganger å bestå alle momenter selv.», uttaler Gustavsson.

European Organization of Mountain Bike Instructor Guides – eller bare «EMTBing». Dette er merket kandidatene kjempet for i Slovenia. Foto: NIG

Vi må bygge nasjonale kandidater opp til et høyt internasjonalt nivå

– Simon Gustavsson, Daglig leder i NIG

Norge henger godt med internasjonalt

I år var det også to norske guider, som skulle prøve å slippe gjennom nåløyet på årets eksamen. Det holdt nesten og begge leverte en flott prestasjon med “bestått” på 5 av de 7 eksamener. Neste år kan de gjøre et nytt forsøk på de 2 resterende eksamener, og dermed få internasjonal EOMTBing-sertifisering. De var imidlertid langt fra de eneste som til slutt måtte reise fra Slovenia med uforrettet sak. Av 8 kandidater var det bare én som sto eksamen! Gustavsson mener høye krav er viktige for eksamen:

– «Kravene i EOMTBing er strenge, men det er nødvendig for at graden skal anerkjennes på tvers av Europa – bl.a. i Frankrike som har lang tradisjon og yrkesstatus knyttet til terrengsykkelguider. Vi ser på det som en veldig positiv impuls i forhold til våre kurs i Norge. Vi må bygge nasjonale kandidater opp til et høyt internasjonalt nivå, og det er et klapp på skulderen at våre guider tradisjonelt klare seg såpass godt som de gjør – samt at vi blir betrodd med rollen som sensor på årets viktigste begivenhet i den europeiske guideorganisasjonen. NIG har stått med sensor på alle tidligere eksamener unntatt den første»

Undervisning av «live clients» er en del av eksamenuken. Foto: NIG

Fakta:

Om «EMOTBing-eksamen»

Organisasjonen EO-MTBING (European Organisation of Mountain Bike Instructor-Guides) ble etablert i 2015 og har i dag nasjonale 10 medlemmer:

  • Frankrike
  • Sveits
  • Slovenia
  • Nederland
  • Storbritannia
  • Danmark
  • Østerrike
  • Tyskland
  • Romania
  • Norge

Målsettingen er en felles Europeisk standard for terrengsykkelguiding og -instruksjon i hele Europa. Dette er forankret i et felles kompetanserammeverk og guideeksamen, som dekker alle medlemslandene.

Eksamen er delt i 7 deleksamner. De syv testmomentene skal representere alle ferdigheter som en MTB instruktør/guide skal kunne på toppnivå. Det er svært høye krav og langt fra alle deltaker består første runde.

De 7 deleksamener er:

  • Guideeksamen: Deltakerne får en bestemt rute som skal guides. De har 1,5 dags forberedelsestid for scouting og innsamling av informasjon, lage skriftlig risikovurdering og lage innhold for gjennomføring av tur. Med på tur har de «live clients», som er riktige gjester de aldri har møtt før, samt to sensorer. Etter turen får sensorene stille en rekke spørsmål og går gjennom dokumentasjonen som guiden har forberedt. Det gjøres vurdering av aspirantens lederskap, kommunikasjonsevne, sikkerhetsopplegg og «flow».
  • Instruksjon: Aspiranten får et tema som skal læres bort til «live-clients». Eksempel på tema kan være svingteknikk, bratt terreng, forsere hindringer, linjevalg, crux/klatreteknikk, osv. Også her er det to sensorer som observerer og gjør en vurdering av teknisk innhold og den pedagogiske tilnærmingen.
  • Trailside repair: Tester aspirantens evne til å reparere sykler i felt. Bruk av verktøy og kunnskap om enkle reparasjoner og sykkeloppsett.
  • Emergency Handling: Tester guidene evne til å håndtere et nødsituasjon. To sensorer leder deltakeren gjennom et scenario og aspiranten må forklare hvordan man ville ha løst situasjonen.
  • Higher speed test: Har til formål å teste kandidatens ferdigheter i å ta seg raskt og sikkert ned en sti. Testen bidrar til å sikre at guiden har ferdighetene som kreves for å guide og instruere gjester med avanserte sykkelferdigheter, eller raskt å kunne oppsøke hjelp i en nødsituasjon. Sensorer og lokale guider setter referansetid på et nedoversegment og aspiranten må klare samme rute innenfor 130% av denne tiden.
  • Slow speed test er enda en test i sykkelferdigheter. Det testes i god gammeldags «cruxing» med 10 ulike soner fordelt på 2 baner. For å bestå skal 6 soner sykles uten å sette ned foten.
  • Navigasjon/Endurance: Her får deltakeren et kart og en liste med 5 stk UTM-koordinater. Hver «stasjon» må oppsøkes uten bruk av digitale hjelpemidler, og guiden må gjennomføre innenfor 30% av referansetid, som blir satt av lokale sensorer.

Av 19 norske Instruktør/Guider som har valgt å gå de øverste modulene (nivå 3) i NIG sin kursstige videre mot EO-MTBing eksamen, er det så langt 6 stykker som oppnådd EO-MTBing-status i Norge. Ytterligere 5 har bestått flere deleksamener, men ikke bestått alle 7 enda.

Interessert i å gå guidekurs? Sjekk blisykkelguide.no for mer info.

Har du flere spørsmål?

Kontakt oss!

Relatert innhold

FØRST I EUROPA

SKAL SERTIFISERE STIBYGGERE

NY EUROPEISK SERTIFISERING

HISTORISK STIBYGGEREKSAMEN

I slutten av juni var det eksamen for Europas første formelle stibyggerutdanning. 17 studenter fra 11 ulike land var samlet på Geilo som avslutning på Fagskolen i Vikens studie «Mountain Bike Trail Planning, Construction and Maintenance». Studiet har vært en utpreget suksess og derfor har Fagskolen besluttet å videreføre tilbudet for stibygging studieåret 2023/24, med søknadsfrist 1. august.

Carlo Bertini fra Italia er en av totalt 17 studenter som avla eksamen på Geilo. Foto: Lars Wraae Jensen

Et internasjonalt studieprogram

Interessen for terrengsykling og bærekraftig stitilrettelegging øker over hele verden. – Vi ser en klar tendens til at interessen for terrengsykkelstier med høy kvalitet og tåleevne øker i mange land. Flere og flere reiselivsdestinasjoner ser terrengsykling som viktig aktivitet og er villige til å investere i et bærekraftig kvalitetsprodukt, sier Mark McClure som er ansvarlig lærer på studiet.

Den store internasjonale interessen avspeiles tydelig på Fagskolen i Vikens studie: Her er totalt 11 nasjonaliteter representert blant de 17 studentene som deltok i eksamen, fra Lofoten i nord til Hellas i sør. – Det er stor interesse fra andre deler av verden i forhold til erfaringene vi gjør oss på dette første europeiske stibyggerstudie, legger McClure entusiastisk til.

Mark McClure er underviser på det europeiske stibyggerstudie og har lang erfaring med stibygging og undervisning i hele verden. Foto: Daniela Batista

Studie på deltid

Studiet «Mountain Bike Trail Planning, Construction and Maintenance» har et års varighet og er organisert som deltidsstudie med 30 studiepoeng. Dermed legger undervisningen opp til, at studentene kombinerer studiet med jobbene sine, som for de flestes vedkommende er i etablerte stibyggerforetak. Studieretningen er målrettet anleggsledelse. Gjennom ukentlige, digital kveldsundervisning får studentene teoretiske påfyll, som de etterfølgende kan teste ut på konkrete stiprosjekter de jobber med på dagstid. I februar har studentene dessuten vært samlet i Portugal, hvor fokus har vært på praktisk stitilrettelegging. For den endelige eksamen på Geilo hadde studentene både en 5 timer lang skriftlig eksamen, i tillegg til en rekke praktiske prøver, hvor de hver især måtte demonstrere deres evner til å analysere, planlegge, organisere og gjennomføre konkrete stiprosjekter.

«Tidligere gikk kontraktene ofte til lokale entreprenører uten spesialkompetanse, men nå er kvalitet etterspurt, både innen brukeropplevelse og bærekraft for stiene»

Professionalisering av bransjen

Mark McClure brenner for stisykling og har over 15 års erfaring innen planlegging og bygging av terrengsykkelstier og har gjennomført prosjekter i mange land over fem verdensdeler. Han ser et stort behov for økt professionalisering av stibyggerbransjen. – Tidligere gikk kontraktene ofte til lokale entreprenører uten spesialkompetanse, men nå er kvalitet etterspurt, både innen brukeropplevelse og bærekraft for stiene, avslutter McClure.

Søknadsfrist 1. august

I disse dager tas det opp studenter til neste års kull på studiet «Mountain Bike Trail Planning, Construction and Maintenance». Det går på deltid over ett skoleår med nettbasert undervisning og fire samlingsuker.

Her kan du lese mer om «Mountain Bike Trail Planning, Construction and Maintenance» og hvordan du søker på utdanningen. Spørsmål om utdanningen kan rettes til anetteeri@viken.no.

Student Christoffer Riis Svendsen fra OnTrail i Danmark eksamineret av Mark McClure og sensor Shane Wilson (US). Foto: Daniela Batista


Fakta:

  • Studiet «Mountain Bike Trail Planning, Construction and Maintenance» på Fagskolen i Viken er et resultat av det internasjonale prosjektet «DIRTT», som er finansiert av Europakommisjonens Erasmus+ program.
  • DIRTT står for “Developing Inter-european Resources for Trail builder Training” – et initiativ som ble startet i 2019 av den internasjonale terrengsykkelorganisasjonen IMBA Europe i partnerskap med en internasjonal prosjektgruppe mede deltakelse fra 6 ulike land.
  • Norske partnere i satsingen er Fagskolen i Viken og Opplysningskontoret for Terrengsykling. Aktørene jobber nå med å etablere en europeisk sertifiseringsordning for stibyggere, som etter planen skal lanseres i 2026.
  • Du kan leser mer om DIRTT på IMBA Europa sin nettside: https://www.imba-europe.org/dirtt-project/

Har du flere spørsmål?

Kontakt oss!

Relatert innhold

FØRST I EUROPA

SKAL SERTIFISERE STIBYGGERE

NY EUROPEISK SERTIFISERING

SKAL SERTIFISERE STIBYGGERE

Stisykling som aktivitet har nærmest eksplodert de siste årene. Flere og flere turistdestinasjoner tilrettelegger med bygde sykkelstier- og parker. Dette har gjort at en ny yrkesgruppe har vokst frem, den profesjonelle stibyggeren. Fagskolen i Viken er først ut i Europa med stibyggerutdannelse, og leder nå også prosjektet DIRTT 2.0, en europeisk stibygger-sertifisering.

Mark McClure er en erfaren stibygger som nå underviser for Fagskolen i Viken.
Foto: Lars Wraae Jensen

Turstier i nærmiljøet er Norges mest populære arena for fysisk aktivitet, og dermed også en viktig kilde til fysisk og mental helse. Interessen for å sette up på fot- eller sykkelturer i skogen og på fjellet har økt kraftig de siste årene.

– Dette er bra for folkehelsa, men utviklingen medfører også slitasje, sosiale spenninger og i noen tilfeller en økt risiko på stiene, sier Lars W. Jensen, prosjektleder for DIRTT 2.0.

Minimere avtrykket i naturen

Dette er noe av bakgrunnen for at begrepet “stibygging” nå blir mer og mer utbredt. I september 2022 startet Fagskolen i Viken Europas første stibyggerutdanning som utdanner 25 studenter fra 12 forskjellige nasjoner. Nå leder fagskolen også arbeidet med å utvikle en europeisk stibygger-sertifisering under navnet DIRTT 2.0.

– Stibyggeren er en fagperson som er spesialisert på tilrettelegging av stier i naturen. Stibyggeren har den nødvendige kunnskapen om reguleringsplaner, vern og søknadsplikt, og forstår å tilpasse tiltak etter brukerens og lokalmiljøets behov, de kan minimere avtrykket i naturen. Manglende kompetanse kan i verste fall lede til uopprettelig skade i naturen, sier Jensen.

Manglende kompetanse kan i verste fall lede til uopprettelig skade i naturen.

Resultat av samarbeidsprosjektet

Sertifiseringen er et av flere tiltak som er initiert av et bredt samarbeidsprosjekt, Developing Inter European Resources for Trail Builder Training (DIRTT), som ble startet i 2019 med deltakelse fra noen av Europas beste ressurser på feltet. Prosjektet ledes av Fagskolen i Viken og er finansiert gjennom Europakommisjonens Erasmus+ program.

– Sertifiseringen springer ut fra kjernen av Europas stisykkelentusiaster, frivillige og fagfolk. Det vil være en målestokk for profesjonelle stibyggere, som igjen vil være et kvalitetsstempel for både oppdragsgivere og arbeidstakere, forteller Jensen.

«Dette blir spennende»

Arbeidet med sertifisering ble sparket i gang i Agueda, Portugal 6. februar hvor representanter fra Opplysningskontoret for Terrengsykling, Fagskolen i Viken, danske DGI, Municipio de Agueda, AEAS, Trail Tools og International Mountain Bicycling Association Europe (IMBA Europa) var til stede.

– Dette blir spennende! I Portugal fikk vi samlet prosjektpartnere fra hele Europa for å sette i gang andre fase av prosjektet, DIRTT 2.0. Fram mot lanseringen i 2026 skal vi sammen utvikle kompetansekrav, opplæringsverktøy og bygge en europeisk organiseringsmodell for sertifiseringen, sier prosjektlederen. Dette er noe som etterspørres i hele Europa, sier Mark Torsius, leder i IMBA Europa.

Prosjektpartnere under kick-off i Portugal for DIRTT 2.0 (f.h): Carlos Viera (AEAS), Fabio Costa (MdA), Thomas Larsen Schmidt (DGI), Christoffer Riis Svendsen (DGI), Adriana Mesquita (MdA), Daniela Batista (TrailTools), Erik Engh, QM Soft, Gro Bruksås (OFT), Helene K. Mallasvik (Fagskolen i Viken), Adrian Greiner (BikePlan AG), Tommy Edvarden Hvidsten (Fagskolen i Viken), Sylvain Haederli (BikePlan AG) and Mark Torsius (IMBA). Foto: Lars Wraae Jensen (Fagskolen i Viken)

Stibyggerutdannelse i praksis

Det ble også tid for et besøk i Agueda Bike Center, hvor Fagskolen i Viken har etablert undervisningslokaler for de internasjonale stibyggerstudentene. Her tilbringer de to uker med praktisk undervisning som en del av deres ettårig lange deltidsstudier.

– Det var fantastisk å se Europas første «stibyggerskole» i drift, og hvordan hele sykkelparken i Agueda står til disposisjon for stibyggerstudentene. Her får de praktisk undervisning i alt fra bærekraftig bygging av sykkelstier til riktig bruk av utstyr. Vi fikk også snakket med studentene som er veldig positive til sertifiseringen, forteller Jensen.

Imponerende område som står til disposisjon for stibyggerstudentene fra Fagskolen i Viken.
Foto: Lars Wraae Jensen

Les om mer om det internasjonale stibyggerstudiet på Fagskolen i Viken her!

Du kan også lese mer om DIRTT på IMBA Europa sine nettsider.

Har du spørsmål om DIRTT-prosjektet?

Kontakt oss!

Relatert innhold

FØRST I EUROPA

Lanserer veileder

Kunnskapsbank

NY EUROPEISK SERTIFISERING

Europakommisjonen har tildelt støtte til etablering av europeisk sertifiseringsordning for stibyggere. Utviklingsarbeidet vil skje i regi av DIRTT-prosjektet, hvor Fagskolen i Viken og OFT er to av totalt 8 europeiske partnere. Arbeidet starter opp januar 2023 og sertifiseringen har planlagt lansering 2025/26.

Foto: Lars Storheim

Presset på stier øker i hele Europa, og dermed er det i dag et mye større behov for flere kvalifiserte ressurspersoner som kan bidra til planlegging, design, bygging og vedlikehold av bærekraftige stier. Denne utfordringen var startskuddet for DIRTT (Developing Intereuropean Resources for Trail builder Training) – et bredt samarbeidsprosjekt, som ble startet i 2019 med deltakelse fra noen av Europas beste ressurser på feltet. Første fase av prosjektet har bidratt til utvikling av felles retningslinjer for bærekraftig stibygging, fagplaner og undervisningsressurser, som bla. har ført til etablering av Europas første stibyggerutdanning høsten 2022 på Fagskolen i Viken. Studiet i Norge har vært en stor suksess med hele 25 studenter fra 12 ulike nasjoner. Takket være fornyet støtte fra Europakommusjonens Erasmus+ program kan DIRTT nå fortsettes i 3 nye år og arbeidet vil etter planen kulminere med etablering av en europeisk stibyggersertifisering i 2025/26.

Men bransjen vokser fort, vi står overfor en stadig mer utfordrende klimasituasjon som øker kravene til stiers tåleevne, og stiprosjekt vokser i både størrelse og kompleksitet. Dermed øker også bransjens ansvar dag for dag.

Lars W. Jensen, prosjektleder for DIRTT

Bedre kapasitet og mer kvalitet

I en omfattende bransjeundersøkelse i den europeiske stibyggerbransjen, som ble gjennomført av DIRTT i 2020, svarte så mye som 65% av bransjen at det var vanskelig å rekruttere nye ansatte med de rette ferdighetene. Videre mente 56% at det fantes for lite opplæringsressurser til å møte organisasjonens behov. Dette var bakgrunnen for første fase i DIRTT-prosjektet, som hadde som målsetting å øke tilbudet av kvalitetsikret opplæring både for profesjonelle stibyggere og dugnadsgjenger. Dette målset er man nå godt på vei til å innfri gjennom fagskoletilbudet i Norge og flere DIRTT-relaterte kurs rundt omkring i Europa. Et annet hovedfunn i bransjeundersøkelsen var et utpreget ønske om en frivillig sertifiseringsordning. Hele 79% av stibyggerbransjen var av den overbevisning at en felles europeisk sertifiseringsordning vil medfører bedre kvalitet og mer bærekraftige stier. Etablering av en europeisk stibyggersertifisering var derfor et naturlig neste steg for DIRTT-prosjektet. Som følge av Europakommisjonens støtte til prosjektet er planlegging av initiativet nå i full gang og prosjektet vil formelt starte opp januar 2023.

Foto: Paul A. Lockhart

Anerkjennelse av stibyggeryrket

Hvilken betydning kommer er fremtidig stibyggersertifisering til å ha for europeiske stibyggere? For det første vil ordningen være en målestokk for profesjonell stibyggerkompetanse, som igjen vil bidra til å kvalitetssikre både arbeidstakere og stibyggerforetak. Dette vil også gi bedre gjennomsiktighet for de som kjøper tjenester av aktørene. For det andre er målet for prosjektet å bidra til høyere grad av formell jobbanerkjennelse på tvers av Europa.

–“Noen aktører hadde kanskje foretrukket å bevare status quo. Men bransjen vokser fort og vi står overfor en stadig mer utfordrende klimasituasjon som øker kravene til stiers tåleevne. Samtidig vokser stiprosjektene både i størrelse og kompleksitet. Dermed vil bransjens ansvar også gradvis skjerpes. Sertifiseringsprosjektet er en gyllen mulighet for bransjen, som aktivt kan samarbeid om å forme den fremtidige profilen og posisjonen for stibyggeryrket.” – Lars W. Jensen, prosjektleder for DIRTT

Ønsker du mer informasjon om prosjektet?

Kontakt oss!

Relatert innhold

FØRST I EUROPA

Lanserer veileder

Kunnskapsbank

FØRST I EUROPA

Europas første stibyggerutdanning har startet opp under Fagskolen i Viken og studiet var i år fulltegnet med studenter fra 12 ulike land.

Foto: Lars Storheim

Det finnes mange ildsjeler og ivrige byggere av stier rundt i verden og stibygging har etter hvert utviklet seg til å bli en etablert bransje i mange europeiske land – herunder Norge.

– «Gode og bærekraftige stier er viktige både for folkehelse og for reiselivet, men stibyggerbransjen har så langt stått uten formelt utdanningstilbud. Vi er stolte av å være den første i Europa til å tilby en utdanning for stibyggere som tar hensyn til naturen», sier rektor Eirik Hågensen hos Fagskolen i Viken.

Fagskolen i Viken tok imot 25 internasjonale og norske studenter til fysisk samling på Geilo i september. Studiet har en varighet på et år og er nettbasert kombinert med tre fysiske samlinger, to på Geilo og en samling i Portugal. Utdanningen har primært fokus på planlegging og bygging av stier for terrengsykling og tilbys kun i Norge ved Fagskolen i Viken.

Bærekraftige stier

I Norge er mye tilrettelegging basert på sterk dugnadstradisjon og enklere tilretteleggingstiltak som for eksempel klopping, skilting og rydding av stier. Men presset på sentrumsnære og populære turmål har de seneste årene tiltatt kraftig og nye ferdselsformer har
økt i popularitet. Samtidig betyr klimaendringer at stier utsettes for både hyppigere og kraftigere nedbør. Som en konsekvens av popularitet øker mange stiprosjekt både i omfang og kompleksitet – og dermed blir fallhøyden også større, hvis ikke tiltakene utføres med tilstrekkelig god kvalitet. Derfor er prosessen før man gjør tiltak i naturen en viktig del av det nye stibyggerstudiet på Fagskolen i Viken. Hva er rett tiltak på rett sted, hvilke naturverdier må tas hensyn til i prosessen, og hvordan sikrer man at tiltak blir forankret i lokale planer? De 25 stibyggerstudentene skal også lære å bygge stier som er trygge og morsomme å sykle – enten det er snakk om flerbruk eller rene sykkelstier. I bunn ligger
internasjonal anerkjente prinsipper for bærekraftig stibygging.

Vi er stolte av å være den første i Europa til å tilby en utdanning for stibyggere som tar hensyn til naturen

Et resultat av bredt internasjonalt samarbeid

Studieløpet har blitt til som resultat av Erasmus+ prosjektet «Developing Intereuropean Resources for Trail builder Training» (DIRTT). Her samarbeider ni partnere fra seks ulike europeiske land om å etablere felles retningslinjer for stibyggeryrket, samt lansering av en digital plattform med undervisningsressurser målrettet stibygging. Plattformen skal etter planen lanseres januar 2023. Prosjektet er ledet av Fagskolen i Viken, og prosjektleder Lars Wraae Jensen tror initiativet i fremtiden vil resultere i flere nye utdanningstilbud for stibyggere:

– «Vi opplever stor interesse for det nye studiet, som ble fulltegnet allerede første året. Samtidig er alle de internasjonale partnerne i DIRTT-prosjektet sultne på mer. Jeg vil bli overrasket hvis ikke samarbeidet resulterer i mer utdanning, kursing og etter hvert også internasjonal sertifisering av stibyggere», sier Lars Wraae Jensen.

Foto: Magnus Grönberg

Du kan lese mer om den nye utdanningen her: https://fagskolen-viken.no/studier/bygg-anlegg-kem-og-fdv/mountain-bike-trail-planning-construction-and-maintenanceplanlegging

Ønsker du mer informasjon om prosjektet?

Kontakt oss!

Relatert innhold

Ny utdanning

Stikonferansen 2021

Hvorfor utvikle sti?

Slik blir utdanningen

Arbeidet med den nye fagutdanningen for stibygging pågår for fullt inn mot planlagt lansering høsten 2022. Her får du et lite innblikk i strukturen for den kommende utdanningen.

Foto: Magnus Grönberg

Hvem er utdanningen for?

Utdanningen er personer med tidligere utdanning innen anlegg, gartneri og skogsbruk, eller minimum 5 års praktisk erfaring som stibygger.

Hvor omfattende er utdanningen?

Stibyggerutdanningen ligger på europeisk kvalifikasjonsnivå EQF 5, og er på totalt 30 ECTS (900 timer). Studiet kan gjennomføres som heltids- eller digitalt deltidsstudium.

Hva blir innholdet på utdanningen?

Innholdet er under utarbeidelse, og vil bli utformet helt inn til studiestart. Det vi vet, er at innholdet vil være basert på en blanding mellom teoretisk arbeid, og praktiske oppgaver i felten. Utdanningen vil også ha en innlagt praktikkperiode.

Utdanningen er basert på 3 moduler:

  • Stier i samfunnet (3 ECTS)

De studerende må kjenne til stiens historie og betydning, og ulike brukstyper og tradisjoner.

  • Planlegging, design og drift av stier (7 ECTS)

Prosessen før spaden sette i bakken er som regel den viktigste. Stibyggere må forstå brukerens behov, kundens ønsker, relasjon til overordnet plan og lovgiving, samt hensyn til vern og naturmangfold. Planlegging i form av forstudier, konsept- og masterplaner for stinettverk kan også være en del av den forberedende fase. De studerende må dessuten opparbeide seg kunnskap i forhold til drift og ansvarsforhold knyttet til ulike typer stier og friluftsarenaer.

  • Stibygging (20 ECTS)

Stibyggerdelen er hovedmodulet på utdanningen. Pensum er basert på prinsippet om å velge rett tiltakstype basert på kontekst. Studiet skal dekke alt fra vedlikehold av eksisterende stier, til bygging av spesialiserte stianlegg, som f.eks. flytstier for sykling. I bunn ligger en grunnleggende forståelse for bærekraftsprinsipper, drenering, egenskapene til ulike materialtyper, korridorrydding og revegetering. De studerende må videre lære seg å anvende ulike typer verktøy – fra enkle håndverktøy til små anleggsmaskiner. Ledelses- og ansvarsmessige forpliktelser må også ivaretas.

Hvem tilbyr utdannelsen?

Stibyggerutdannelsen foregår på Norsk reiselivsfagskole på Geilo, som ligger under Fagskolen i Viken.

Spørsmål til den nye utdanningen?

Kontakt oss!

Relatert innhold

Ny utdanning

Stikonferansen 2021

Hvorfor utvikle sti?

Stikonferansen 2021

Norges nye fagskoletilbud for stibygging er blant temaene på den 4. nasjonale stikonferansen som arrangeres 16.-17. mars 2021. På konferansen møtes representanter fra fylkeskommuner og kommuner, friluftlivs- og miljøorganisasjoner, reiselivsaktører og forskningsmiljøer, og deler erfaringer og innsikt om stiforvaltning.

Temaet for årets konferanse er «Rett sti på rett sted», og i tillegg til Stibygg.no, det vil være bidrag fra bl.a. DNT, Miljødirektoratet, Norsk Miljø- og Biovitenskapelig Universitet, Norsk Institutt for Naturforskning, samt innledning ved Statsminister Erna Solberg. Du kan se hele innlegget om studietilbud i stibygging i video under.

Styreleder for initiativtaker og prosjektdeltaker Opplysningskontoret for Terrengsykling, Lars Wraae Jensen, gleder seg over muligheten til å dele informasjon om det kommende studietilbudet, som er utarbeidet gjennom Erasmus+ prosjektet DIRTT.

«Mens mange organiserte trenings- og aktivitetstilbud har vært stengt ned under pandemien strømmer folk ut i naturen. Utviklingen setter to streker under friluftslivets betydning for norsk folkehelse. Men med økt bruk øker også slitasjen. Derfor er den kommende fagskoleutdanningen mer relevant enn noen gang. For å få til «rett sti på rett sted» trenger vi gode, fagutlærte stibyggere som supplement til verktøyene, kompetansen og dugnadsviljen som er ryggraden i forvaltningen i dag.»

Det er Wraae Jensen og prosjektleder hos Fagskolen i Viken, Per Olve Tobiassen som presenterer fagskoleutdanningen under konferansen.

Foto: Tråkk ‘n’ Roll, Paul A. Lockhart

Program og mer informasjon om Stikonferansen 2021 finner du på linken under:

Stikonferansen 2021

Relatert innhold

Ny utdanning

Slik blir utdanningen

Lanserer veileder

Innleggnavigasjon

Eldre innlegg

Latest news

  • ADVARER OM LOVFORSLAG
  • LOVFORSLAG FORBAUSER
  • SKAPER RINGVIRKNINGER
  • SERTIFISERER SYKKELGUIDER
  • HISTORISK STIBYGGEREKSAMEN

Stibygg hjul

Opplysningskontoret for Terrengsykling
Hemsedal Veksthus
3560 Hemsedal
hei@stibygg.no

Associate member of
LinkedIn logo

© Copyright 2025 | Design og web av Kreator