header-kunnskapsbank-high-res
Hallingdal Rides, Magnus Grönberg B&W
TNR_NESBYEN-0444 B&W
Foto_Hans_Martin_Nysæter_3 B&W
Stibygging Trytetjern i Nesbyen, foto Lars Storheim
previous arrow
next arrow
MENY
  • Hjem
  • Innsikt
  • Fagutdanning
  • Om oss
  • Kunnskapsbank

Stikkord: terrengsykkelbransjen

ADVARER OM LOVFORSLAG

Opplysningskontoret for Terrengsykling advarer mot Motorferdsellovutvalgets forslag om et nasjonalt forbud mot elsykler utenfor grus- og turveier i utmark. Vi mener at et slikt forbud vil ha omfattende negative konsekvenser for sykling som transportmiddel, folkehelse, og norsk reiseliv. Forslaget er dårlig forankret i empirisk dokumentasjon og risikerer å ramme sårbare grupper og svekke Norges posisjon som en attraktiv sykkeldestinasjon.

(English version follows)

Syklist Høgevarde i Hallingdal
Foto: Lars Storheim

1. Elsykler er viktige for Norges grønne omstilling

  • Norge har satt seg mål om at 8 % av all mobilitet skal skje med sykkel, 20 % i byene.
  • Elsykler spiller en sentral rolle i å nå dette målet ved å fjerne barrierer knyttet til fysisk form
  • Elsykler har på 10 år gått fra 1% til 23 % av sykkelsalget i Norge, og størstedelen av disse er terrengsykler som brukes i både byområder og i naturen.
  • Begrenses og kompliseres bruken av elsykler vil dette kunne bremse den positive utviklingen.

2. Ingen dokumentasjon for økt slitasje eller konfliktnivå

  • Det finnes ingen dokumentasjon for at elsykler sliter mer på terrenget. Derimot har studier indikert at slitasjen fra elsykler er tilnærmet identisk med tradisjonelle sykler.
  • Studier viser at elsyklister foretrekker etablerte stier og sjelden søker seg til sårbare eller ukjente områder, da dette krever høyere tekniske ferdigheter, navigeringsevner og hensyn til batterilevetid.
  • Til tross for elsyklenes økende popularitet, har ingen norske kommuner funnet det nødvendig å innføre lokale restriksjoner på elsykler, og konfliktnivået er svært lavt.

3. Urettferdig innvirkning på sårbare grupper

  • Forbudet vil spesielt ramme eldre, nybegynnere og personer med nedsatt funksjonsevne
  • Dette vil bidra til å øke ulikhetene i tilgang til friluftsliv og natur, og marginalisere de som har mest nytte av elsykler.

4. Negative konsekvenser for norsk reiseliv

  • Sykkelturisme er en viktig del av norsk reiseliv og Norge har aldri vært mer attraktivt som sykkelland blant nordmenn og utlendinger. Et forbud vil utestenge en vesentlig andel av brukerne i norske sykkelanlegg, og et forbud vil gjøre Norge mindre attraktivt som reisemål.
  • Dette vil ha store økonomiske konsekvenser for lokalsamfunn og nasjonaløkonomien, da sykkelturisme bidrar med betydelige inntekter – både i form av økt omsetning og folkehelse.

5. En mer kompleks og fragmentert lovgivning

  • Et nasjonalt forbud kan føre til et lappeteppe av lokale reguleringer, som vil være ekstremt ressurskrevende å utarbeide, og som vil gjøre det vanskeligere for syklister å navigere.
  • Dette vil øke forvaltningsbehovet og motvirke intensjonen om en forenklet lovgivning.

Anbefaling

  • Vi oppfordrer til en kunnskapsbasert tilnærming til stiforvaltning i stedet for et generelt forbud som treffer én enkelt brukergruppe.
  • Dette inkluderer opplysningsarbeid rettet mot syklister, samt en bredere verktøykasse og bedre finansieringsordninger for stibygging og vedlikehold.

Les hele høringsuttalelsen her:

Spørsmål eller innspill til saken?

Kontakt oss!


English version

Critical Assessment of the Proposed Ban on E-bikes Outside Gravel Roads and Multi-Use Paths in Nature

The Information Office for Mountain Biking warns against the Motor Vehicle Law Committee’s proposal for a national ban on e-bikes outside gravel roads and wide multi-use paths in nature. We believe that such a ban will have extensive negative consequences for cycling as a mode of transport, public health, and Norwegian tourism. The proposal is poorly supported by empirical evidence and risks affecting vulnerable groups while weakening Norway’s position as an attractive cycling destination.

#1 E-bikes are crucial for Norway’s green transition

  • Norway has set a goal that 8% of all mobility should be by bicycle, with a 20% target in cities.
  • E-bikes play a central role in achieving this goal by minimizing barriers related to physical fitness.
  • Over 10 years, e-bikes have increased from 1% to 23% of bicycle sales in Norway, with the majority being mountain bikes used both in urban areas and in nature.
  • Restricting and complicating the use of e-bikes could slow down this positive development.

#2 No evidence of increased wear or conflict levels

  • There is no evidence that e-bikes cause more wear on trails. On the contrary, studies indicate that the wear from e-bikes is nearly identical to that of traditional bicycles.
  • Studies show that e-MTB riders prefer established trails and rarely seek out vulnerable or unknown areas, as this requires higher technical skills, navigation abilities, and consideration of battery life.
  • Despite the increasing popularity of e-bikes, no Norwegian municipalities have found it necessary to impose local restrictions on e-bikes, and the conflict level is very low.

#3 Unfair impact on vulnerable groups

  • The ban will especially affect the elderly, beginners, and people with disabilities.
  • This will increase inequalities in access to outdoor recreation and nature, marginalizing those who benefit most from e-bikes.

#4 Negative consequences for Norwegian tourism

  • Cycle tourism is an important part of Norwegian tourism, and Norway has never been more attractive as a cycling destination for both Norwegians and foreigners. A ban will exclude a significant portion of users from Norwegian mountain bike facilities and make Norway less attractive as a cycling destination.
  • This will have major economic consequences for local communities and the national economy, as cycle tourism contributes significantly to revenues, both in terms of increased sales and public health.

#5 A more complex and fragmented legislation

  • A national ban could lead to a patchwork of local regulations, which would be extremely resource-intensive to develop and make it more difficult for cyclists to navigate.
  • This will increase administrative needs and counteract the intention of simplified legislation.

Recommendations

  • We advocate for a knowledge-based approach to trail management instead of a general ban targeting a single user group.
  • This includes educational efforts directed at cyclists, as well as a broader toolbox and better funding schemes for trail building and maintenance.

Read our consultation paper here:

Questions or input?

Get in contact

Relatert innhold

FØRST I EUROPA

SKAL SERTIFISERE STIBYGGERE

NY EUROPEISK SERTIFISERING

LOVFORSLAG FORBAUSER

Motorferdselsutvalgets forslag om å forby elsykler utenfor vei og turveier vekker stor overraskelse. Utvalget har unngått å involvere sentrale fagmiljøer i terrengsykkelbransjen og baserer seg på mangelfull dokumentasjon. OFT mener at dagens regelverk fungerer godt, og at god planlegging, tilrettelegging og vedlikehold kan løse de fleste utfordringer.

Foto: Lars Storheim

Nyheten om Motorferdselsutvalgets forslag om å forby elsykler utenfor vei og turveier kom like overraskende på oss som på resten av Terrengsykkel-Norge. Det er oppsiktsvekkende at utvalget har jobbet med forslaget i 2,5 år uten å involvere relevante miljøer for terrengsykling.

Utvalget har nådd sin konklusjon helt uten håndfast dokumentasjon på at elsykling i terrenget gir mer slitasje enn vanlige terrengsykler. Internasjonal forskning viser dessuten at terrengsykling har lignende slitasjeeffekter som fotturer, men dog med litt økt slitasje på svært våte stier (som syklister for øvrig foretrekker å unngå).

Vi i OFT mener at hensynet til natur og friluftsliv bør gå hånd i hånd. Vi har i flere år arbeidet for å øke kompetansen innen bærekraftig planlegging, tilrettelegging og vedlikehold av stier, blant annet gjennom EU-prosjektet «DIRTT». Vår erfaring er at god planlegging, informasjon og tilrettelegging kan løse de fleste brukerkonflikter og slitasjeproblemer. Skal vi se etter løsninger på fremtidige utfordringer, bør vi starte med å fylle et stort nasjonalt kompetansegap innen stitilrettelegging og vedlikehold.

Det er veldig positivt at utvalget ikke har funnet konkrete problemer med dagens regulering av elsykler i utmark. Vi deler denne oppfatningen: Dagens regelverk er enkelt og brukervennlig, og kommuner kan gripe inn ved behov. Da elsykler ble tillatt på norske stier for 7 år siden, var det også knyttet usikkerhet til konsekvensene. I dag kan vi imidlertid se tilbake på en vellykket og så godt som problemfri implementering. Disse erfaringene bør veie tyngre enn et syltynt «føre-var-prinsipp», som er preget av løse antakelser og fravær av faglig tyngde.

«Det er veldig positivt at utvalget ikke har funnet konkrete problemer med dagens regulering av elsykler i utmark.»

En elsykkel som tilfredsstiller NS-EN 15194 er per definisjon en sykkel. Hele den globale sykkelbransjen går mot elektrifisering, hvilket gjør denne definisjonen helt logisk og riktig. Motsatt hva utvalget legger til grunn i sin anbefaling har el-terrengsyklene de siste årene blitt både lettere, fått mindre batteri og redusert trekkraft. Om få år vil det være tilnærmet umulig å skille el-terrengsykler fra tradisjonelle terrengsykler. 

Vi lurer på hvordan det kan være hensiktsmessig å erstatte dagens velfungerende lovgivning med et regelverk som er vanskelig for syklister å forstå og følge, og som i praksis vil være umulig for myndighetene å håndheve?

Vi ser frem til å bidra til høringsrunden med fakta og erfaringer fra den norske og internasjonale terrengsykkelbransjen.

Innspill til saken?

Kontakt oss!

Relatert innhold

FØRST I EUROPA

SKAL SERTIFISERE STIBYGGERE

NY EUROPEISK SERTIFISERING

SKAPER RINGVIRKNINGER

Siden 2015 har Hallingdal-regionen investert kraftig i å styrke attraktiviteten i sommermånedene. En rykende fersk rapport fra Transportøkonomisk institutt viser at sykkelprosjektet kan ha vært en meget bra investering for regionen.

Stien «Hallingspranget» er én av mange nye sykkelattraksjoner i Hallingdal. Foto: Lars Storheim

Helårssatsing

Hallingdal er tradisjonelt kjent som en vintersportsregion med flere tusen kilometer tråkkede langrennsspor og alpine fyrtårn som bl.a. Hemsedal og Geilo. Men de senere årene har de 6 destinasjonene i regionen (OFT-medlemmene Flå/Høgevarde, Nesbyen, Gol, Ål, Geilo og Hemsedal) også kastet seg inn i kampen om å bli Skandinavias ledende sykkelmekka. For å nå dette målet har det blitt investert tungt i utvikling av nye sykkelstier, som f.eks. «Hallingspranget» i Nesbyen, Norges lengste flytsti på hele 17 km. Totalt er det bygget over 120 kilometer nye sykkelstier og investert mer enn 140 MNOK (inkl. mva) siden starten i 2015. Men hva har Hallingdal fått igjen for den investeringen?

Tilrettelegging av sykkeltilbud i tilknytning til eksisterende heiser og infrastruktur har vært en nøkkel i Hallingdals satsing. Foto: Lars Storheim for @hallingdalrides

Bidrar til et sosialt bærekraftige lokalsamfunn

For å finne svar har Transportøkonomisk institutt samlet innspill fra 1000 syklister som besøkte regionen i 2023-sesongen. Det er i tillegg gjennomført både referansegruppe- og dybdeintervjuer, samt analysert generelle økonomiske datakilder. Ettersom 2023-sesongen var av den krevende sorten, med hundreårsflom og store reduksjoner i sykkeltilbudet, var det heftet ekstra stor spenning til funnene. Dette er noen av hovedkonklusjonen i rapporten:

  • Terrengsykkelproduktet genererte totalt 70 800 ekstra gjestedøgn. Det er overnattinger som ikke ville skjedd hvis det ikke hadde vært for sykkelmulighetene. Økningen kommer i form av nye besøk, men også ved at de som kommer velger å bli flere dager. Lengre oppholdstid per reise og gir også mindre utslipp per overnatting!
  • Økningen i antall overnattinger sammen med syklistenes relativt høye forbruk (på overnatting, shuttleservice, sykkelutleie, utstyr, guidetjenester, mat, drikke etc.) gjorde at Hallingdals satsing på stisykling genererte en meromsetning på 105 millioner kroner (ekskl. mva.) bare i 2023. Det tilsvarer en økt verdiskaping på 36,8 millioner kroner i året. Regner vi også med salg av sykler til besøkende, er verdiskapingen på ca. 40 millioner kroner.
  • Med tanke på framtidig befolkningsutvikling er det spesielt gledelig at det er særlig de unge under 30 år som er positive til satsingen. Her svarer hele 62 prosent at sykkelmulighetene gjør Hallingdal til et mer attraktivt sted å bosette seg.
  • Det økte aktivitetsnivået som følger av sykkelsatsingen beregnes til kr. 2,52 mrd i helseeffekter. Det er viktig å understreke at denne type beregninger er forbundet med høy grad av usikkerhet, men underbygger likevel at helseeffektene i satsingen er betydelige.
  • Satsingen har bidratt til å utvide aktivitetstilbudet i dalen, skape nye møteplasser og bidratt til å skape mer liv og røre i kommunen, samtidig som det har skapt nye jobbmuligheter som er viktig for å holde på de unge. At sykkelsatsingen i Hallingdal bedrer innbyggernes livskvalitet, bolyst og blilyst, betyr at satsingen ikke bare bidrar til et mer miljømessig og økonomisk bærekraftig reiseliv i dalen, men kan også være et eksempel på hvordan slike satsinger også bidrar til å bygge sosialt bærekraftige lokalsamfunn.

Sentrumsnær utvikling har vært en bidragsyter til egenorganisert sykkelaktivitet i Hallingdal. Foto: Lars Storheim for @hallingdalrides

Hele rapporten kan lastes ned her: https://www.toi.no/publikasjoner/ringvirkningsanalyse-terrengsykkelsatsingen-i-hallingdal

Har du flere spørsmål?

Kontakt oss!

Relatert innhold

FØRST I EUROPA

SKAL SERTIFISERE STIBYGGERE

NY EUROPEISK SERTIFISERING

SERTIFISERER SYKKELGUIDER

Opplysningskontoret for Terrengsykling har samarbeidet med Norske Instruktører og Guider (NIG) om å bygge opp en nasjonal standard for terrengsykkelguider og -instruktører. Så langt har hundrevis av syklister deltatt på ett av NIG sine 3 nasjonale kurstrinn. I slutten av oktober var det duket for den årlige europeiske eksamen for terrengsykkelguider og -instruktører, som er den gjeveste guidesertifiseringen innen terrengsykling. NIG var tradisjonen tro sterkt representert.

Trangt nåløye: Av 8 aspiranter kunne én utmerke seg med EOMTBing-grad (svart diplom). Foto: NIG

Tøft eksamensprogram

Simon Gustavsson er daglig leder i NIG og sertifisert på øverste europeiske nivå. I år var han én av 8 utvalgte sensorer, som hadde fått i oppdrag å evaluere 8 internasjonale sykkelguider. Årets kandidater har alle jobbet seg opp gjennom sine nasjonale utdanningsprogrammer og tatt turen til Slovenia for å krone CV med det ettertraktede «EOMTBing»-merket. Her må de gjennom et tøft eksamensprogram: Gjennom 5 dager blir kandidatene testet i intet mindre enn 7 deleksamener, som skal sikre at guiden har komplette ferdigheter innen alt fra navigasjon til gruppedynamikk, instruksjon og sykkelferdigheter, til håndtering av skader og defekt utstyr på avsides lokasjoner.

– «Skal jeg være ærlig, er jeg ikke misunnelig på kandidatene! Dette er fysisk og mentalt krevende saker. Kandidatene gir sitt ytterste, men likevel er det de færreste som står i alle deleksamener på første forsøk. Det tok meg tre ganger å bestå alle momenter selv.», uttaler Gustavsson.

European Organization of Mountain Bike Instructor Guides – eller bare «EMTBing». Dette er merket kandidatene kjempet for i Slovenia. Foto: NIG

Vi må bygge nasjonale kandidater opp til et høyt internasjonalt nivå

– Simon Gustavsson, Daglig leder i NIG

Norge henger godt med internasjonalt

I år var det også to norske guider, som skulle prøve å slippe gjennom nåløyet på årets eksamen. Det holdt nesten og begge leverte en flott prestasjon med “bestått” på 5 av de 7 eksamener. Neste år kan de gjøre et nytt forsøk på de 2 resterende eksamener, og dermed få internasjonal EOMTBing-sertifisering. De var imidlertid langt fra de eneste som til slutt måtte reise fra Slovenia med uforrettet sak. Av 8 kandidater var det bare én som sto eksamen! Gustavsson mener høye krav er viktige for eksamen:

– «Kravene i EOMTBing er strenge, men det er nødvendig for at graden skal anerkjennes på tvers av Europa – bl.a. i Frankrike som har lang tradisjon og yrkesstatus knyttet til terrengsykkelguider. Vi ser på det som en veldig positiv impuls i forhold til våre kurs i Norge. Vi må bygge nasjonale kandidater opp til et høyt internasjonalt nivå, og det er et klapp på skulderen at våre guider tradisjonelt klare seg såpass godt som de gjør – samt at vi blir betrodd med rollen som sensor på årets viktigste begivenhet i den europeiske guideorganisasjonen. NIG har stått med sensor på alle tidligere eksamener unntatt den første»

Undervisning av «live clients» er en del av eksamenuken. Foto: NIG

Fakta:

Om «EMOTBing-eksamen»

Organisasjonen EO-MTBING (European Organisation of Mountain Bike Instructor-Guides) ble etablert i 2015 og har i dag nasjonale 10 medlemmer:

  • Frankrike
  • Sveits
  • Slovenia
  • Nederland
  • Storbritannia
  • Danmark
  • Østerrike
  • Tyskland
  • Romania
  • Norge

Målsettingen er en felles Europeisk standard for terrengsykkelguiding og -instruksjon i hele Europa. Dette er forankret i et felles kompetanserammeverk og guideeksamen, som dekker alle medlemslandene.

Eksamen er delt i 7 deleksamner. De syv testmomentene skal representere alle ferdigheter som en MTB instruktør/guide skal kunne på toppnivå. Det er svært høye krav og langt fra alle deltaker består første runde.

De 7 deleksamener er:

  • Guideeksamen: Deltakerne får en bestemt rute som skal guides. De har 1,5 dags forberedelsestid for scouting og innsamling av informasjon, lage skriftlig risikovurdering og lage innhold for gjennomføring av tur. Med på tur har de «live clients», som er riktige gjester de aldri har møtt før, samt to sensorer. Etter turen får sensorene stille en rekke spørsmål og går gjennom dokumentasjonen som guiden har forberedt. Det gjøres vurdering av aspirantens lederskap, kommunikasjonsevne, sikkerhetsopplegg og «flow».
  • Instruksjon: Aspiranten får et tema som skal læres bort til «live-clients». Eksempel på tema kan være svingteknikk, bratt terreng, forsere hindringer, linjevalg, crux/klatreteknikk, osv. Også her er det to sensorer som observerer og gjør en vurdering av teknisk innhold og den pedagogiske tilnærmingen.
  • Trailside repair: Tester aspirantens evne til å reparere sykler i felt. Bruk av verktøy og kunnskap om enkle reparasjoner og sykkeloppsett.
  • Emergency Handling: Tester guidene evne til å håndtere et nødsituasjon. To sensorer leder deltakeren gjennom et scenario og aspiranten må forklare hvordan man ville ha løst situasjonen.
  • Higher speed test: Har til formål å teste kandidatens ferdigheter i å ta seg raskt og sikkert ned en sti. Testen bidrar til å sikre at guiden har ferdighetene som kreves for å guide og instruere gjester med avanserte sykkelferdigheter, eller raskt å kunne oppsøke hjelp i en nødsituasjon. Sensorer og lokale guider setter referansetid på et nedoversegment og aspiranten må klare samme rute innenfor 130% av denne tiden.
  • Slow speed test er enda en test i sykkelferdigheter. Det testes i god gammeldags «cruxing» med 10 ulike soner fordelt på 2 baner. For å bestå skal 6 soner sykles uten å sette ned foten.
  • Navigasjon/Endurance: Her får deltakeren et kart og en liste med 5 stk UTM-koordinater. Hver «stasjon» må oppsøkes uten bruk av digitale hjelpemidler, og guiden må gjennomføre innenfor 30% av referansetid, som blir satt av lokale sensorer.

Av 19 norske Instruktør/Guider som har valgt å gå de øverste modulene (nivå 3) i NIG sin kursstige videre mot EO-MTBing eksamen, er det så langt 6 stykker som oppnådd EO-MTBing-status i Norge. Ytterligere 5 har bestått flere deleksamener, men ikke bestått alle 7 enda.

Interessert i å gå guidekurs? Sjekk blisykkelguide.no for mer info.

Har du flere spørsmål?

Kontakt oss!

Relatert innhold

FØRST I EUROPA

SKAL SERTIFISERE STIBYGGERE

NY EUROPEISK SERTIFISERING

Lanserer veileder

Hvilke ansvar har man som tilrettelegger av sykkelanlegg? Når er et tiltak søknadsspliktig? Kan man ta betalt for sykling i tilrettelagte stier? Terrengsykkelstier er en ny anleggsform i Norge, og for de fleste initiativtakere og kommuner er det ofte en del usikkerhet knyttet til mange av disse spørsmålene. Nå kommer OFT med en utstrakt hånd i form av ny juridisk veileder for terrengsykkelbransjen.

«Veileder for terrengsykkelbransjen: Lover og regler for planlegging, tilrettelegging og drift av stier og anlegg» er endelig på trykk etter nærmere 2,5 års utviklingsarbeid. OFT er initiativtaker, og med på laget har de hatt bl.a. Innovasjon Norge, Friluftsrådenes Landsforbund, samt ledende norske terregsykkelanlegg og stibyggerfirmaer. Kommunal- og Moderniseringsdepartementet har bidratt til finansiering av veilederen.

OFT gleder seg til at den nye veilederen endelig blir tilgjengelig for terrengsykkelbransjen, og kan bidra til å systematisere og effektivisere planlegging, tilrettelegging og drift av terrengsykkelstier.

OFT gleder seg til at den nye veilederen endelig blir tilgjengelig for terrengsykkelbransjen, og kan bidra til å systematisere og effektivisere planlegging, tilrettelegging og drift av terrengsykkelstier.

God dialog mellom anleggseier, tilrettelegger, grunneiere, kommunen og andre brukergrupper er avgjørende for å få til gode stiprosjekt, og her kan veilederen være en felles referanseramme som vil gjøre det enda enklere å få gjennomført nye tilretteleggingsprosjekt. Veilederen vektlegger også betydningen av et forsvarlig sikkerhetsnivå for syklistene, og har som mål å bidra til felles sikkerhets- og kontrollrutiner i bransjen.

Stisykling for familier i Gullia, Trysil.
Foto: Trysil Bike Arena

OFT er opptatt av å bistå i arbeidet med å ivareta norsk natur. Naturen utgjør hovedrammen for terrengsykkel-opplevelsen. Antallet terrengsyklister i norske fjell og skoger øker, og denne utviklingen kan lede til slitasje og erosjon, hvis terrenget ikke er tilstrekkelig egnet eller tilrettelagt for sykling. Vi mener at bærekraftige terrengsykkelstier er av stor betydning for å styre syklistenes atferd, minimere slitasje på vegetasjon og minimere forstyrrelser på dyreliv. Veilederen skal bidra til at miljøhensyn integreres i arbeidet med å utvikle tilbud for syklistene.

Foto: Paul A. Lockhart

Den overordnede målsettingen med veilederen er å styrke tilliten til bransjen, og stimulere til en positiv og bærekraftig utvikling. Tydelighet rundt de rettslig rammene som gjelder for tilrettelegger gjør det tryggere å investere i terrengsykkelprosjekter, og reduserer risikoen for økonomisk tap ved at aktørene ilegges offentlige sanksjoner eller erstatningskrav. Dette er sentralt for å sikre en bærekraftig utvikling av terrengsykkelbransjen.

Du finner digital versjon av veilederen i lenken under. Her kan du også bestille et fysisk eksemplar av veilederen.

Gå til kunnskapsbanken

Relatert innhold

Hvorfor utvikle sti?

Ny utdanning

Go' sti: Vestlia Sykkelpark

Latest news

  • ADVARER OM LOVFORSLAG
  • LOVFORSLAG FORBAUSER
  • SKAPER RINGVIRKNINGER
  • SERTIFISERER SYKKELGUIDER
  • HISTORISK STIBYGGEREKSAMEN

Stibygg hjul

Opplysningskontoret for Terrengsykling
Hemsedal Veksthus
3560 Hemsedal
hei@stibygg.no

Associate member of
LinkedIn logo

© Copyright 2025 | Design og web av Kreator